mandag 6. desember 2010

NKK's valpeshow i Andebu

Søndag 5 desember dro Mette, Gypsy, Bee og jeg til Andebu for å være med på valpeshow. Dette var Bee sitt siste, neste gang er hun junior. Vi dro avgårde i god tid, for det var litt ruskete føre.
Vel fremme parkerte vi hos Svein og pappa Simba, som ble med til hallen. Der var Charlotte og Steve med Django, Hedda og Tord med Ailo. Gutta var først ut, begge to gjorde en god figur og Ailo ble plassert som nr 2, Django som nr 6. En stor gutteklasse med andre ord!
Så var det oss da. Mette og Gypsy løp først og så vi, begge jentene viste seg også bra. Bee og jeg trakk det lengste strået denne gangen, og vant tispe klassen.

Django i fint driv! Moro å se han igjen i dag, han er en fin gutt! Veldig koselig at dere tok turen, med besøk og alt:)
Her er Ailo i aksjon, bra driv på denne gutten også.


Så var det BIR og BIM da, vi ble belønnet med BIM i dag og jeg er kjempefornøyd med det!
BIR: Beyo-Bel Caos Theory in Motion, Hilde Winther og
BIM : Dame Fortunas As It Should Be. Veldig blide damer da!!
Tusen takk til dere alle for en koselig dag!
Mette og jeg avsluttet dagen hos: At Wendy's og fikk ny farge og klipp, som alltid like koselig å være hos henne også.

onsdag 1. desember 2010

Nytt fra Granvik


Granvik Se og Nå Denne uke:


Hjemme hos reportasje. Ailo, løvejegeren. Les den spennende reportasjen på side 1 og 2.

Ailo, løvejeger i Tistedal

Vi parkerer utenfor ett koselig gult hus i nærheten av Tistedal i Halden kommune. ‘Vi’ er reporter Marianne T. Hansen og fotograf Bjørg Vik. Vi ser adventspynt gjennom de hvitmalte vinduene og legger merke til den store inngjerede hagen. Dette er huset til familien Ørnelund Nilsen. Vi er blitt fortalt at her bor det er en som heter Ailo hvis forfedre vistnok var løvejegere og har en avtale med husfar Tord om å komme for å få ett intervju med denne spennende karen.
Jeg banker på døren da Bjørg hvisker til meg ‘Tenk a’. En løvejeger!’. Spenningen er til å ta og føle på. Den mosegrønne døren går opp og vi blir møtt av en litt skjeggete ung mann som presenterer seg som Tord. Rundt beina hans svirrer det en hvetefarget hund. Hunden er tydeligvis glad i besøk, den snuser og svinser litt før Tord ber den om å gå å legge seg.Vi finner oss til rette i sofaen i den koselige hvitmalt stuen. Tord har satt frem kaffe og førjulsbaksten og vi småprater litt om tiden vi går i møte. Hunden har lagt seg til rette i sofaen den også og jeg registrerer at den nok til tider tar mye plass der.
Utålmodige som vi er etter å få intervjuet Ailo går jeg rett på sak og spør om det passer for Ailo å ta intervjuet nå. ‘Selvsagt’ sier Tord, han ligger jo der, og peker på den store hunden.Tiden står plutselig stille, magen fryser til is og jeg merker øynene til Bjørg stirre på meg.‘Eeeh. Ailo?’ stotrer jeg frem og merker at fargen i ansiktet komme i overkant mye tilbake. ‘Ailo, er ikke han en sørsame og hans forfedrene jaktet løver?’
Tord humrer litt og forteller at Nei, Ailo er en hund, en Rhodesian Ridgeback, navnet kommer fra øya Islay hvor verdens beste Whisky kommer fra. Og det er helt riktig at forfedrene hans jaktet på løver. Bjørg og jeg stirrer på hverandre ett øyeblikk, mens jeg prøver å projisere tankene mine inn i hodet hennes ‘Dette skal vi klare!’.
Bjørg synes å ha oppfattet tankene mine og spør plutselig Tord om det er greit hun tar noen bilder av Ailo. Selvfølgelig er svaret hun får.
Dette er forhistorien til ‘Hjemme hos’ reportasjen vår denne uken, noe hele redaksjonen har ledd godt av og som vi valgte å dele med dere lesere. Vi kan trygt si at reportasjen ikke ble som planlagt, men her er den:

Idyllisk sted
Det gulmalte huset, Granvik, ligger usjenert til utenfor tettstedet Tistedal. Utenfor selve eiendommen åpner åkrene seg og både Bjørnstad gård og Ertemarka kan skimtes i det fjerne. Til venstre for huset ligger uthuset som som vil kreve en del oppussing før det kan huse kafeen som var planlagt der. Bak det elgamle huset er hagen inngjerdet, med gamle store epletrær og en plen stor nok til å spille forball på. Her har Hedda på tolv, Gaute på ti og Ailo på ni mnd sin boltreplass. Vil de leke med ball, gå blodspor eller bare slappe av er dette det perfekte stedet.-Miljøet er herlig å vokse opp i for barn og hund og det var noe vi hadde i tankene da vi slo oss ned her sier Tord.-Da gjerdet var satt opp kunne vi få oss den hunden vi alltid hadde ønsket oss, lite visste vi at det var en ekte løvejeger vi skulle få forteller Tord videre.



En allsidig hund

Ailo er født på Ilseng, et tettsted som ligger i Stange kommune. Her ble han tatt i mot til verden av mamma Shangazas Dame Fortuna og Kennelmor Hege Nordeng som driver Dame Fortunas kennel. Som sistefødte i kullet ville han allerede i valpekassa ta igjen tapt tid og var til tider særdeles aktiv. Etter at han flyttet til Granvik har han blitt en svært rolig unghund. Dagene går mest med på å sove i sofaen eller Biabeden.
Tord kan midlertid fortelle at Ailo er meldt på kurs som terapihund hos Nodat og på introduksjonskurs i dyreassistert intervensjoner på UMB i Ås.Ailo har også deltatt på en rekke utstillinger hvor han har gjort det særdeles godt med 2.BIG som beste resultat.I tillegg går han blodspor på elg og rådyr, jakter på storfugl og arbeider som gjetehund på høner ved arbeidsplassen til Tord.
Vi spør Ailo om han ikke syns alt dette er stressende eller utmattende, men får ikke noe svar. Tord forteller at det er svært sjeldent Ailo gir lyd fra seg. -Eneste ganger han gjør det er når han vil leke og vi er opptatt med noe annet sier han.
Dette tror vi så gjerne på tenker vi i det stille. Makan til dårlig vakthund har vi sjeldent vært borti.


Advent og god mat

Jeg vil gjerne vite mer om dagene til Ailo og spør han om hva han synes om førjulstiden. Igjen er han taus, han har tilogmed lukket øynene og man kan høre antydning til snorking fra hjørnet av sofaen der han ligger. Tord trekker på skuldrene og smiler unnskyldende. -Hvis han ikke vil svare så... kommer det tørt fra han. Bjørg som har tatt noen bilder mens Ailo sover ser bort på meg. -Her må vi gå mer drastisk til verks hvisker hun til meg. Hun forlater oss ett øyeblikk og da hun kommer tilbake har hun funnet fram en stor pølsebit fra fotobagen sin.
-AILO! roper Bjørg fra midten av gulvet. -KOM!. Ailo våkner opp og ser pølsebiten i Bjørg sin hånd. Han stirret stivt på den ett øyeblikk før han bykser over stuebordet og lander elegant foran føttene til Bjørg. -Kamera! roper Bjørg til meg og jeg kaster det mot henne. Ailo oppfatter dette som lek og prøver å snappe pølsebiten fra Bjørg, men hun er for rask. Jeg hører kameraet knipse bilder i rask rekkefølge mens Ailo først setter seg ned. Så legger han seg, setter seg opp igjen. Legger seg ned, legger seg på siden, ruller rundt og opp i stående utstillingsposisjon.
-Spør han nå! sier Bjørg. Jeg gjentar spørsmålet mitt, Ailo snur seg raskt mot meg og jeg venter på svaret om førjulstiden. Men til min skuffelse snur Ailo seg igjen mot pølsebiten, tydeligvis alt for fokusert på den. Jeg tenker en stille ed før jeg hører stemmen fra Tord som fremdeles sitter der. -Som du kan se er han glad i mat, og i førjulstiden er det mye av det, så han syns nok det er ganske så bra hører jeg han si.

Løvehunden

Bjørg, som fremdeles holder pølsebiten mister litt motet og sier -Dette har jeg ikke troa på.. Hun senker hånda med pølsebiten, Ailo gjør en rask bevegelse og det kan synes som om pølsebiten aldri har eksistert.Vi er interessert i å høre hvordan det er å vokse opp som løvehund på Granvik, men har skjønt at å fritte ut svar fra Ailo er nyttesløst. Lykken er stor da jeg får øye på en katt som sniker seg langs gjerdet lengst vekk fra huset. Den store verandadøren som vender ut mot hagen og en stor terrasse åpnes og Ailo kikker ut. Han får øye på katten og i mitt stille sinn tenker jeg at -Endelig får jeg oppleve en Løvejeger, om så bare på en småkatt. Ailo går ut på verandaen, men tverrvender og løper inn igjen. -Kaldt ute. Ailo går ikke ut når det er kaldt må du skjønne hører jeg fra sofaen.


Hjemmekjær

Ailo hopper verdensvant opp i sofaen igjen. Gode myke puter i sprudlende farger faller på gulvet i det han brer seg ut.
-Det er som å endelig komme hjem, ser jeg Ailo tenke der kan ligger å slapper av.Vi tar avskjed med Ailo og Tord. -Vi finner veien ut selv sier Bjørg. Ailo ser ikke til å bry seg særlig om det. -Han er blitt vant til å være litt alene sier Tord mens han vinker oss adjø.

torsdag 25. november 2010

Årets vaksine hos Oonasin dyreklinikk

Dis og Bee

I dag var det tid for den årlige rabiesvaksinen til Dis og Una. Så da var det bare å ta veien fatt til Stange da. Alle tre hundene ble med i bilen, og Bee satt og ventet mens de andre fikk stikke seg. Una var først ute, og husket nok vinglebordet på veterinærhøyskolen i vinter, så hun måtte skjelve litt... men det går over når man får godbiter! Hun veide 37,2 kg i dag og er da tilbake til vekten hun hadde før kullet.
Så var det Dis sin tur. Hun var også litt skjelven, men det gikk over. Hun har en knekt fortann som vi skal passe på, i tilfelle betennelse. Ellers var hun i fin form, og har veldig gode tenner nesten helt uten tannstein, ikke værst for ei dame på 8,5 år! Dis veide 27 kg i dag, og er da helt klart den letteste hunden vi har:)
Bee veide 34 kg på mandag.
I dag har det vært kaldt gradene krøp ned til 16 blå i dag tidlig, men sola skinner og det er en fin vinterdag.
Vi tar det litt med ro om dagen, for Bee har hostet litt. Det går jo fortere hvis de ikke anstrenger seg. Så i løpet av helgen er hun nok helt klar igjen!

mandag 22. november 2010

"Brev" fra Ailo

Pressemelding:

Granvik hundepoliti har etter lang tid spaning fått tauet inn "valpen" som har romstert rundt i huset på natterstid.

Politietterforsker Tord Nilsen forteller til Granvik Tidene at det takket være godt samarbeid mellom barna som bor på åstedet og politiet gikk pågripelsen uten stor dramatikk. Videre kan han fortelle at "valpen" er sendt til nærmere undersøkelse hos Granvik Tannhelse, Adfersinstituttet avd. Granvik og Granvik Ernæringsklinikk.

Granvik Tidene har etter nitidig og spissfindig journalistikk fått bekreftet fra en anonym kilde i politiet at resultatene fra disse undersøkelsene forteller følgene om "valpen"

- Mankehøyde 64cm

- Tenner bak hoggtenner ser ut til å være på plass

- En tann foran jeksel mangler på ene siden.

- Vekt: 35 kg

Sitat fra Adferdsinstituttet "Valpen vi har hatt inne til undersøkelse viser en storisk ro i de fleste situasjoner. Han virker som en særdeles avbalansert eksemplar av Canis Lupus Familiaris. Han har ikke vist videre tendenser til å være i den såkalte spøkelsealderen, derimot virker det som han er inne i en 'frigjøringsfase' der han tør bevege seg lengre og lengre vekk fra eieren. Alt i alt ett meget flott eksemplar."

Granvik Tidene har også fått tak i ett bilde fra arrestasjonen som vi legger ved denne pressemeldingen.





onsdag 10. november 2010

En helt vanlig onsdagstur...

Ja, det ble det vel ikke... Mette og jeg var ute med hundene i formiddag. Vi gikk tur i RR skogen, som vi kaller den. Svarte elva har begynt å fryse til litt i kantene, så det var ikke så moro at hundene skulle drikke av elva i dag. Derfor vi gikk inn i skogen igjen. Una, Bee og Dis løper ganske langt ut, og jeg sa til Mette flere ganger at: nå mangler jeg visst en hund. Hundene hadde det veldig moro, det er en stund siden vi har gått der og da blir det mye og oppdatere. De løp og lekte masse i skogen. Vi gikk over hogstflata og kom ut på ett jorde. Da begynte småfuglene og skvatre... Hmm, sier Mette mon tro om det er dyr her. Og ikke før hun hadde sagt det, sprang det opp 3 rådyr. Hundene løp etter, Dis med los. De løp over jordet, der stoppet Gypsy og Zahra. De andre fulgte etter rådyrene inn i skogen en kort stund. Så kom Una, Bee og Milo tilbake mens Dis fremdeles manglet. Vi sto og ventet på henne en stund (sekundene føles laaaange i slike tilfeller) er så redd for at de skal løpe ut på toglinja. Men plutselig kom Dis også, hun hadde tatt seg ett gjørmebad før hun kunne komme tilbake.
Det er ikke ofte vi kommer så tett på rådyrene og vi skvatt vel litt alle sammen.
Den første snøen dalte i dag også. Kan ikke skryte av mengder med snø, men det var deilig og friskt ute!

onsdag 3. november 2010

Dame Fortunas Ailo BIR valp og BIG 2 og Dame Fortunas As It Should Be BIM valp i Letohallen 30.10.2010.

Det var 12 valper som ble stilt, 6 av disse var Una/ Simba sine. Foruten Ailo og Bee, ble Angie, Ares, Adino og Django stilt med supre kritikker alle sammen. Veldig moro at så mange hadde lyst til å være med på utstilling denne gangen!!!

tirsdag 2. november 2010

Nå er det blitt november, og mye har skjedd siden i mai. Alle valpene har flyttet til sine nye eiere, og de har det bra alle sammen.
Vi har valgt å beholde Dame Fortunas As It Should Be, kalt Bee. Hun er en herlig hund, glad og lykkelig, men ikke riktig så menneskekjær som sin mor. Bee synes det er gøy å jobbe, og vi har gått på ett valpekurs. Da det gikk opp for henne at vi skulle lære ting der, tok hun sitt, dekk, bli og stå på strak labb.
Hun har også fått gått noen blodspor i høst, og hun viser stor interesse for det. Siste sporet hun gikk, var med 2 vinkler og det gikk veldig bra. Hun jobber godt, og er sikker i skogen.
Bee har også vært med på noen valpeshow, og gjort det bra der. 30 oktober var i Letohallen, og der ble hun BIM mens bror Ailo ble BIR og BIG 2. Det var en fin dag! Og veldig koselig at hele 6 av valpene til Una ble stilt der. Det var Angie, Ares, Django, Adino utenom Bee og Ailo. Kjempekoselig at valpekjøperene hadde lyst til å stille! Det var 12 valper på showet.

22. august var det terminfestet prøve i Retrieverklubben, Una og jeg gikk til en første premie her, med dommer Tor Anders Andersen. Da var det bare en prøve igjen, før vi kunne få noen tittel.
1. oktober gikk Una og jeg en bevegelig blodspor prøve, med håp om en første premie og NVCH tittel. Mette og Zahra, Una og jeg dro opp til Eva Moen i Løten for å gå prøven. Mette og Zahra var først ute, mens Una og jeg ventet... Var ganske nervøs så ventetiden føltes veldig lang. Men så ble det vår tur. Una startet bra på sporet, og jobbet seg fremover i skogen. Vi passerte ett felt med mye mose, og der var det ELGTRÅKK og Una var veldig ivrig. Jeg tenkte at nå går hun over på fersk spor, men fulgte på. Og plutselig så jeg noen bloddråper, og så kom vi til sårleie. Da sank skuldrene, og Una hoppet opp på en kampestein og sto der og logret, som for å si: jeg har kontroll, mutter'n:) Jeg ba Una om å søke spor igjen, og hun jobbet videre rett på sporet frem til spor slutt.
Jeg var kjempefornøyd med jobben vi gjorde, og takker dommer Eva for ett fint spor, medalje og NVCH rosett!

Unas kritikk:
Sporstart: utmerket, Tempo: utmerket, Tapsarbeid: utmerket, Konsentrasjon og vilje: meget godt, Arbeidsmåte: utmerket, Helhetsinntrykk: meget godt.
En ekvipasje som arbeidet seg igjennom sporet uten nevneverdige problemer. Markerte sårleie. Fant sporslutt etter 20 min.

lørdag 15. mai 2010

Onsdag 12. mai på Oonasin dyreklinikk

I dag var vi på Oonasin dyrekilnikk, for å få helseattest og chip. Mette og Anne(hun som skal ha Ares) ble med meg, og det var kjempesupert med god hjelp! Vi kjørte to biler, 5 valper i hver, og det gikk bra. Litt gråting ble det, men alle roet seg ned, og sovnet før vi var på Stange

Her er Amraam og Bee i avslappet positur, mens de venter på sjekk, veiing og chip.

Dyrlege Synnøve har tatt på løveskjorta , da de små løvejegerene skulle sjekkes, her sjekker hun Ares, med hjelp av Anne.
Pluto, Django og Adino sover og koser seg.
Tsjad, Ares, Angie og Aron ligger her.
Pluto, Ailo, Adino og Django.
Godt å kose i fanget mitt også! Alle valpene var kjempeflinke, ett par av dem gråt litt da chipen ble satt i. Alle var friske og raske, fine valper.
Tusen takk for god hjelp Anne, Mette, Marit og Synnøve.

tirsdag 4. mai 2010

Helgen 24 og 25 april.

Nå blir det litt hulter til bulter i blogg systemet mitt, for jeg har glemt å legge ut blogg om denne helgen. Stange utstillingen var lørdag og søndag, Mette og jeg dro ut og var tilskuere og heiagjeng begge dagene. Lørdag etter utstillingen, kom Line, Rune, pappa Simba, Sniper og en gjeng RR mennesker hit for å se på valpene. Koselig at dere ble med hit, synes det er moro å vise frem alle de 10 vakre små.


Una og Simba er fremdeles kjærester de!!
Må prøve å leke litt også da, selvom det ikke er så behagelig med en stor melkebar.
Simba og Una koser seg;) Det ble litt dårlig kvalitet på bildene, for solen var på hell.

Onkel Sniper og pappa Simba ville leke litt før de skulle dra hjem. To flotte gutter;)
Kom igjen da...
Vakre pappa Simba!

torsdag 29. april 2010

I dag har valpene fått mark kur nr 2, det ble litt spytting og fresing i dag. Smaker nok guffent den der Banminth pastaen.

"Asterix" koser seg med litt melk, han er helt salig.


Litt oppdragelse på terrassen, for i dag var det endelig varmt nok til at valpene kunne være ute litt. De syntes det var spennende alle mann, og tok det hele på strak labb.
Lys blå med rådyrskanken, det var stas å få gnage litt på den og bære den litt rundt.
To av jentene og ett digert elgbein! Moro å rive av hårene på det. Det luktet veldig spennende.
Nye lukter er moro, nysgjerrige små valper med elg og rådyrskank.
"Bar" Una er åpen på terrassen også, det ble årets første utemelk i dag.

fredag 23. april 2010

23.april

I dag har valpene tatt en runde eller tolv i stua igjen. De synes det er kjempespennende, og veldig moro å løpe rundt og leke her.

Men man blir plutselig litt bråtrøtt også, deilig å slappe av på Sesam stasjon dynen da.Mmmm melk er godt, synes "Asterix".
Koser seg veldig, blir helt salig!
"Melkebaren" flykter unna hvithai-tennene! Una begynner å oppdra valpene litt nå, hun er veldig mild men bestemt. Valpene tar henne slettes ikke på alvor enda da men...
Deilig med melk, og da får man melkebarter. Mens andre bare nyter med øyene lukket.
Nå er det helt stille i huset, det tar på en liten valp å være ute i den store stueverden!

mandag 19. april 2010

Nå er valpene blitt 4 uker gamle. Jeg synes tiden flyr altfor fort, de utvikler seg for hver dag som går.
I dag tok vi de med ut i stua, og det var spennende for dem. "Tante" Mette var her med noen leker og de måtte testes ut.


Melk er godt uansett hvor den blir servert!Spennende med ballen, den har lyd også.
Må prøve å dytte litt på den ballen der.


Disse tygge greiene her er fine, kan hende vi klarer å bite dem i stykker etterhvert.Blæh, skal du ta bilder hele tiden da?
Fine, gromme valpene!