fredag 5. desember 2014

Når glede og spenning blir til sorg og redsel


I tiden etter Bee resoberte valpene med Thomba, så har jeg vært på utkikk etter en  ny hannhund. Valget falt til slutt på NJV-13 NSesch Coolridged Banjoko by Kalahari. En kjempeflott hannhund med ett utrolig herlig gemytt, og jeg fikk lov Liv på kennel Coolridged å bruke han.
Mette og jeg dro til Trondheim, Bee var ikke helt klar. Så vi fikk låne med Lego hjem. Han tilpasset seg med en gang, og ble god venn med Solan(katten) selvom han aldri har hilst på katter før.
Onsdag dro vi inn til NVH for å få help til inseminering. Både Bee og Lego er uerfarne, så jeg følte at de trengte litt hjelp, samtidig som at Bee hadde eggløsning. Thomassen(veterinær) sa at antagelig vil de pare seg da vi kommer hjem.
Så begynte nedtelling til ultralyd, ja jeg tar ultralyd for å se om tispen er drektig. Bee la seg ut litt rundt midjen, og mistet matlysten etter ca to uker. Samtidig så fikk hun litt utflod. Alt dette er jo helt normalt, så jeg så det bare an litt.
Da vi begynte på uke 3 etter insemininering, syntes jeg formen hennes var dårligere. Så jeg tok henne med på jobb på onsdag (3/12-14) på ultralyd da, så vi noe som ikke lignet valper, men for å være helt sikre tok vi en blodprøve av henne.
Torsdag tok jeg også med henne på jobb, vi tok ny ultralyd og bestemte at det bare var å operere henne. Hun hadde en kraftig livmorbetennelse viste det seg.
Jeg rådførte meg med Synnøve(veterinæren jeg jobber for og bruker) og det var to alternativer, enten sette henne på en heftig antibiotika kur+ kur for utdriving av verk i livmora eller ta ut alt.
Jeg valgte det siste, for jeg hadde ikke tørt å pare Bee en gang til etter dette. Og da jeg så den livmora er jeg glad for at vi opererte med en gang.
Det var en tøff dag! Jeg er ikke noe glad for å være på jobb da dyrene mine blir operert.
Og en veldig trist dag, jeg kom aldri til å få valper etter Bee.
 Men hovedsaken er jo at Bee blir frisk og rask igjen, og at vi får mange fine år sammen!



onsdag 29. oktober 2014

Planlagt C-kull

 Da har Bee endelig fått løpetid, og vi venter spent på dagen hun er klar og vi kan resie til Trondheim for å møte Lego igjen. Lego er en godt bygd hannhund, med en herlig mentalitet og er sunn og frisk.
Jeg har fulgt med på han siden han var valp, og har likt han bare mer og mer. Så jeg var veldig glad da Liv( Coolridged kennel) sa ja til at jeg kunne bruke han. Gleder meg veldig til å se valper etter Bee og Lego!



fredag 17. oktober 2014

Tiden flyr.....

Over ett år har gått siden Bee ble inseminert med Thomba. Dessverre ble det ingen valper denne gangen. Bee ble påvist drektig, med få valper (2 stk) og jeg var glad og spent på om det var flere, som vi ikke så første gang. Men tiden gikk og hun ble ikke større, så da var det ny ultralyd og den viste at hun hadde resorbert valpene. For sikkerthetsskyld tok vi røntgen av henne også, men ingen valper.
Dette var utrolig trist, og jeg var veldig lei meg i lang tid. Det manglet noe denne sommeren, noe jeg hadde gledet meg så lenge til. Trist også for de som sto på valpelista.
Men vi styrer ikke naturen, slike ting kan hende. Kanskje Bee fulgte instinktene sine, som sier at det lønner seg ikke å få ett lite kull. Det er mye større sjanse for komplikasjoner da, som ofte ender i keisersnitt. Noe ville dyr ikke har mulighet til. Derfor tar ofte tispene vekk fostrene(resorberer dem), i stedet for å risikere livet selv.

Bee koser seg ved elva.