lørdag 21. januar 2012

20. januar

Bilde fra 5 desember2011
Fredag 20. januar ble en tung dag.
Dis hadde ikke blitt noe bedre, og vi hadde time hos veterinæren kl. 14.00 for en sjekk.
Vi dro utover, og Dis var som vanlig glad for å få være med og like blid som hun alltid er.
Synnøve undersøkte henne, og vi veide henne. Det viste seg at hun hadde gått opp fra 28,6 kg på mandag til 29,3 kg fredag. Men det er ikke fett som er skyld i vektøkning, det er væske i buken hennes.
Dis hadde mistet matlysten også hun ble bare tynnere og tynnere, men fikk større mage. Hun var heller ikke så interessert i godbiter lenger.
Vi tok ultralyd på henne, og fant at leveren var enda mer fibrøs enn tidligere og den hadde noen galleflekker også.
Etter å ha sett på ultralyden og tatt i betraktning at hun har gått på spesial for i 3 uker, og fått de medisinene hun kunne få i 3 uker, var det det beste for henne å få slippe nå. En tung og trist avgjørelse, men til beste for Dis.
Hun sovnet stille inn, mens jeg satt og klappet henne og tårene trillet.
Tusen takk for all glede du har spredd rundt deg!! Du vil alltid være i våre hjerter og aldri glemmes.

Tungt og veldig trist

fredag 13. januar 2012

Min kjære Dis



Vår golden retriever Makedonias Dis er nå 9,5 år. Hun har vært sprek og frisk hele tiden, men i julen ble hun syk. Vi skulle ut på tur 2. dag jul, og Dis skulle være med. Hun var lykkelig og løp med de andre, jeg syntes hun var litt tykk i magen, men tenkte kanskje at hun hadde stjålet noe. Vi koste oss med kaffe og kaker på turen og Dis hang med hele tiden. Da vi kom hjem sjekket jeg alle muligheter for at hun hadde stjålet, men fant ingen ting. Og hun var like stinn i magen. Tok tempen på henne, men det var ikke feber. Merket og at hun drakk mer enn hun pleier, og matlysten ble litt dårligere. 3. dag jul dro vi på Oonasin med henne, Synnøve tok blodprøver og sendte til Vet-skolen. Hun var fremdeles stor i magen, og vi veide henne og nå veide hun 30 kg(hun pleier å veie ca 27) Det tok en stund å få svar på dem, men torsdag endelig fikk vi svar. Hun hadde forhøyede leververdier, som betyr at hun har kronisk leverbetennelse. Så hele buken hennes er fylt opp med væske. Vi dro ut igjen på fredag, og da tappet Synnøve ca 1 liter væske ut av buken hennes. Dis er så snill, står logrende og finner seg i alt vi gjør med henne. Hun hadde gått opp til 31 kg fra tirsdag til fredag. Hun ble satt på mange tabletter, og vi kjøpte med diettfor(på boks- og Dis likte ikke boksmaten så godt) Vi bestilte også Hepatic tørrfor, så hun kan få det. Vi tappet henne igjen på mandag, for væsken blir ikke borte. Det går veldig sakte riktige veien nå, men hun får ikke lov å gå tur for tiden. Stakkars snille gamle Dis, som elsker turene med Eva(turkameraten hennes) må bare ta det med ro lenge...
Pr i dag så er hun bedre, men det går sakte. Hun har blitt tynn, og musklene hennes forsvinner fort så man ser at hun ikke er frisk. Men hun er like blid og fornøyd!!! Nå har hun begynt å spise litt bedre, så jeg håper nå at dette går rette veien for henne.
Det har vært dager hvor jeg har grått, og tenkt at nå er det den siste dagen hun er med. Forrige uke var jeg nesten sikker på at jeg måtte la henne slippe, men så har hun saaaakte men sikkert blitt bedre.
Vi tar en dag av gangen.
Nå ligger hun sammen med Una foran ovnen og koser seg, gode gamle Dis som gir oss så mye glede hver eneste dag!!!