Årets vaksine hos Oonasin dyreklinikk

Dis og Bee

I dag var det tid for den årlige rabiesvaksinen til Dis og Una. Så da var det bare å ta veien fatt til Stange da. Alle tre hundene ble med i bilen, og Bee satt og ventet mens de andre fikk stikke seg. Una var først ute, og husket nok vinglebordet på veterinærhøyskolen i vinter, så hun måtte skjelve litt... men det går over når man får godbiter! Hun veide 37,2 kg i dag og er da tilbake til vekten hun hadde før kullet.
Så var det Dis sin tur. Hun var også litt skjelven, men det gikk over. Hun har en knekt fortann som vi skal passe på, i tilfelle betennelse. Ellers var hun i fin form, og har veldig gode tenner nesten helt uten tannstein, ikke værst for ei dame på 8,5 år! Dis veide 27 kg i dag, og er da helt klart den letteste hunden vi har:)
Bee veide 34 kg på mandag.
I dag har det vært kaldt gradene krøp ned til 16 blå i dag tidlig, men sola skinner og det er en fin vinterdag.
Vi tar det litt med ro om dagen, for Bee har hostet litt. Det går jo fortere hvis de ikke anstrenger seg. Så i løpet av helgen er hun nok helt klar igjen!

"Brev" fra Ailo

Pressemelding:

Granvik hundepoliti har etter lang tid spaning fått tauet inn "valpen" som har romstert rundt i huset på natterstid.

Politietterforsker Tord Nilsen forteller til Granvik Tidene at det takket være godt samarbeid mellom barna som bor på åstedet og politiet gikk pågripelsen uten stor dramatikk. Videre kan han fortelle at "valpen" er sendt til nærmere undersøkelse hos Granvik Tannhelse, Adfersinstituttet avd. Granvik og Granvik Ernæringsklinikk.

Granvik Tidene har etter nitidig og spissfindig journalistikk fått bekreftet fra en anonym kilde i politiet at resultatene fra disse undersøkelsene forteller følgene om "valpen"

- Mankehøyde 64cm

- Tenner bak hoggtenner ser ut til å være på plass

- En tann foran jeksel mangler på ene siden.

- Vekt: 35 kg

Sitat fra Adferdsinstituttet "Valpen vi har hatt inne til undersøkelse viser en storisk ro i de fleste situasjoner. Han virker som en særdeles avbalansert eksemplar av Canis Lupus Familiaris. Han har ikke vist videre tendenser til å være i den såkalte spøkelsealderen, derimot virker det som han er inne i en 'frigjøringsfase' der han tør bevege seg lengre og lengre vekk fra eieren. Alt i alt ett meget flott eksemplar."

Granvik Tidene har også fått tak i ett bilde fra arrestasjonen som vi legger ved denne pressemeldingen.

En helt vanlig onsdagstur...

Ja, det ble det vel ikke... Mette og jeg var ute med hundene i formiddag. Vi gikk tur i RR skogen, som vi kaller den. Svarte elva har begynt å fryse til litt i kantene, så det var ikke så moro at hundene skulle drikke av elva i dag. Derfor vi gikk inn i skogen igjen. Una, Bee og Dis løper ganske langt ut, og jeg sa til Mette flere ganger at: nå mangler jeg visst en hund. Hundene hadde det veldig moro, det er en stund siden vi har gått der og da blir det mye og oppdatere. De løp og lekte masse i skogen. Vi gikk over hogstflata og kom ut på ett jorde. Da begynte småfuglene og skvatre... Hmm, sier Mette mon tro om det er dyr her. Og ikke før hun hadde sagt det, sprang det opp 3 rådyr. Hundene løp etter, Dis med los. De løp over jordet, der stoppet Gypsy og Zahra. De andre fulgte etter rådyrene inn i skogen en kort stund. Så kom Una, Bee og Milo tilbake mens Dis fremdeles manglet. Vi sto og ventet på henne en stund (sekundene føles laaaange i slike tilfeller) er så redd for at de skal løpe ut på toglinja. Men plutselig kom Dis også, hun hadde tatt seg ett gjørmebad før hun kunne komme tilbake.
Det er ikke ofte vi kommer så tett på rådyrene og vi skvatt vel litt alle sammen.
Den første snøen dalte i dag også. Kan ikke skryte av mengder med snø, men det var deilig og friskt ute!

Dame Fortunas Ailo BIR valp og BIG 2 og Dame Fortunas As It Should Be BIM valp i Letohallen 30.10.2010.

Det var 12 valper som ble stilt, 6 av disse var Una/ Simba sine. Foruten Ailo og Bee, ble Angie, Ares, Adino og Django stilt med supre kritikker alle sammen. Veldig moro at så mange hadde lyst til å være med på utstilling denne gangen!!!

Nå er det blitt november, og mye har skjedd siden i mai. Alle valpene har flyttet til sine nye eiere, og de har det bra alle sammen.
Vi har valgt å beholde Dame Fortunas As It Should Be, kalt Bee. Hun er en herlig hund, glad og lykkelig, men ikke riktig så menneskekjær som sin mor. Bee synes det er gøy å jobbe, og vi har gått på ett valpekurs. Da det gikk opp for henne at vi skulle lære ting der, tok hun sitt, dekk, bli og stå på strak labb.
Hun har også fått gått noen blodspor i høst, og hun viser stor interesse for det. Siste sporet hun gikk, var med 2 vinkler og det gikk veldig bra. Hun jobber godt, og er sikker i skogen.
Bee har også vært med på noen valpeshow, og gjort det bra der. 30 oktober var i Letohallen, og der ble hun BIM mens bror Ailo ble BIR og BIG 2. Det var en fin dag! Og veldig koselig at hele 6 av valpene til Una ble stilt der. Det var Angie, Ares, Django, Adino utenom Bee og Ailo. Kjempekoselig at valpekjøperene hadde lyst til å stille! Det var 12 valper på showet.

22. august var det terminfestet prøve i Retrieverklubben, Una og jeg gikk til en første premie her, med dommer Tor Anders Andersen. Da var det bare en prøve igjen, før vi kunne få noen tittel.
1. oktober gikk Una og jeg en bevegelig blodspor prøve, med håp om en første premie og NVCH tittel. Mette og Zahra, Una og jeg dro opp til Eva Moen i Løten for å gå prøven. Mette og Zahra var først ute, mens Una og jeg ventet... Var ganske nervøs så ventetiden føltes veldig lang. Men så ble det vår tur. Una startet bra på sporet, og jobbet seg fremover i skogen. Vi passerte ett felt med mye mose, og der var det ELGTRÅKK og Una var veldig ivrig. Jeg tenkte at nå går hun over på fersk spor, men fulgte på. Og plutselig så jeg noen bloddråper, og så kom vi til sårleie. Da sank skuldrene, og Una hoppet opp på en kampestein og sto der og logret, som for å si: jeg har kontroll, mutter'n:) Jeg ba Una om å søke spor igjen, og hun jobbet videre rett på sporet frem til spor slutt.
Jeg var kjempefornøyd med jobben vi gjorde, og takker dommer Eva for ett fint spor, medalje og NVCH rosett!

Unas kritikk:
Sporstart: utmerket, Tempo: utmerket, Tapsarbeid: utmerket, Konsentrasjon og vilje: meget godt, Arbeidsmåte: utmerket, Helhetsinntrykk: meget godt.
En ekvipasje som arbeidet seg igjennom sporet uten nevneverdige problemer. Markerte sårleie. Fant sporslutt etter 20 min.