Når glede og spenning blir til sorg og redsel

I tiden etter Bee resoberte valpene med Thomba, så har jeg vært på utkikk etter en  ny hannhund. Valget falt til slutt på NJV-13 NSesch Coolridged Banjoko by Kalahari. En kjempeflott hannhund med ett utrolig herlig gemytt, og jeg fikk lov Liv på kennel Coolridged å bruke han.
Mette og jeg dro til Trondheim, Bee var ikke helt klar. Så vi fikk låne med Lego hjem. Han tilpasset seg med en gang, og ble god venn med Solan(katten) selvom han aldri har hilst på katter før.
Onsdag dro vi inn til NVH for å få help til inseminering. Både Bee og Lego er uerfarne, så jeg følte at de trengte litt hjelp, samtidig som at Bee hadde eggløsning. Thomassen(veterinær) sa at antagelig vil de pare seg da vi kommer hjem.

Så begynte nedtelling til ultralyd, ja jeg tar ultralyd for å se om tispen er drektig. Bee la seg ut litt rundt midjen, og mistet matlysten etter ca to uker. Samtidig så fikk hun litt utflod. Alt dette er jo helt normalt, så jeg så det bare an litt.
Da vi begynte på uke 3 etter insemininering, syntes jeg formen hennes var dårligere. Så jeg tok henne med på jobb på onsdag (3/12-14) på ultralyd da, så vi noe som ikke lignet valper, men for å være helt sikre tok vi en blodprøve av henne.
Torsdag tok jeg også med henne på jobb, vi tok ny ultralyd og bestemte at det bare var å operere henne. Hun hadde en kraftig livmorbetennelse viste det seg.
Jeg rådførte meg med Synnøve(veterinæren jeg jobber for og bruker) og det var to alternativer, enten sette henne på en heftig antibiotika kur+ kur for utdriving av verk i livmora eller ta ut alt.
Jeg valgte det siste, for jeg hadde ikke tørt å pare Bee en gang til etter dette. Og da jeg så den livmora er jeg glad for at vi opererte med en gang.
Det var en tøff dag! Jeg er ikke noe glad for å være på jobb da dyrene mine blir operert.
Og en veldig trist dag, jeg kom aldri til å få valper etter Bee.
 Men hovedsaken er jo at Bee blir frisk og rask igjen, og at vi får mange fine år sammen!