Min kjære Dis

Makedonias Dis

Vår golden retriever Makedonias Dis er nå 9,5 år. Hun har vært sprek og frisk hele tiden, men i julen ble hun syk. Vi skulle ut på tur 2. dag jul, og Dis skulle være med. Hun var lykkelig og løp med de andre, jeg syntes hun var litt tykk i magen, men tenkte kanskje at hun hadde stjålet noe. Vi koste oss med kaffe og kaker på turen og Dis hang med hele tiden. Da vi kom hjem sjekket jeg alle muligheter for at hun hadde stjålet, men fant ingen ting. Og hun var like stinn i magen. Tok tempen på henne, men det var ikke feber. Merket og at hun drakk mer enn hun pleier, og matlysten ble litt dårligere. 3. dag jul dro vi på Oonasin med henne, Synnøve tok blodprøver og sendte til Vet-skolen. Hun var fremdeles stor i magen, og vi veide henne og nå veide hun 30 kg(hun pleier å veie ca 27) Det tok en stund å få svar på dem, men torsdag endelig fikk vi svar. Hun hadde forhøyede leververdier, som betyr at hun har kronisk leverbetennelse. Så hele buken hennes er fylt opp med væske. Vi dro ut igjen på fredag, og da tappet Synnøve ca 1 liter væske ut av buken hennes. Dis er så snill, står logrende og finner seg i alt vi gjør med henne. Hun hadde gått opp til 31 kg fra tirsdag til fredag. Hun ble satt på mange tabletter, og vi kjøpte med diettfor(på boks- og Dis likte ikke boksmaten så godt) Vi bestilte også Hepatic tørrfor, så hun kan få det. Vi tappet henne igjen på mandag, for væsken blir ikke borte. Det går veldig sakte riktige veien nå, men hun får ikke lov å gå tur for tiden. Stakkars snille gamle Dis, som elsker turene med Eva(turkameraten hennes) må bare ta det med ro lenge...
Pr i dag så er hun bedre, men det går sakte. Hun har blitt tynn, og musklene hennes forsvinner fort så man ser at hun ikke er frisk. Men hun er like blid og fornøyd!!! Nå har hun begynt å spise litt bedre, så jeg håper nå at dette går rette veien for henne.
Det har vært dager hvor jeg har grått, og tenkt at nå er det den siste dagen hun er med. Forrige uke var jeg nesten sikker på at jeg måtte la henne slippe, men så har hun saaaakte men sikkert blitt bedre.
Vi tar en dag av gangen.
Nå ligger hun sammen med Una foran ovnen og koser seg, gode gamle Dis som gir oss så mye glede hver eneste dag!!!